Første tiden som DTS stab følte Wenche Bratlund Larsen (56) seg utilpass og alt for gammel, som en av få godt voksne blant mange unge. Men hun fikk raskt erfare hvor sultne de unge er på kontakt med de som er eldre.
Høsten 2019 hadde minstemannen i familien reist i militæret, og hun fikk mulighet til selv å gå på DTS. «For en reise de to og et halvt siste årene har vært! Først min egen DTS på Skjærgårdsheimen med outreach til Israel/Jordan rett før pandemien slo til, og så to nydelige og hektiske sesonger som DTS stab på samme sted. Jeg har virkelig fått følge drømmene om å gå sammen med de unge og se Gud gjøre sitt verk i dem», sier hun begeistret.
Et hjerte for barn og unge
Wenche har hele voksenlivet hatt en brann i hjerte for barn og ungdom, noe både yrkesvalg, bønnene og tjenesten hennes er farget av. Hun har i en årrekke vært engasjert i Familiefokus og Kvinner i nettverk. «Dette med generasjonene sammen har vokst sterkere i meg de siste 5-7 årene,» sier hun. «I Kvinner i Nettverk har fokuset på åndelige fedre og mødre gitt meg en enda større lengsel etter at jeg kan være med å se mine barns generasjon «Go higher» enn vi har gjort».
Hjemmebanen har vært viktigst
Likevel har den aller viktigste arenaen for henne vært på hjemmebane med ektemannen Per, der de har fått fostret, oppdratt og disippelgjort tre flotte gutter. «Det har vært en treningsarena viktigere enn noen formell utdanning kunne gi meg», Sier Wenche. Hun er takknemlig for inspirasjonen og drahjelpen de som familie har fått gjennom familieleirene til Familiefokus.
Enkle mamma handlinger
Da hun selv gikk DTS fikk hun oppleve hvordan medstudentene verdsatte at hun og de andre «gamle» var der. «De unge var så sultne på mamma-kontakt. Jeg fikk bidra med helt enkle mamma-handlinger», forteller hun. Det var alt fra en klem, ferske boller, forbønn, en ekstra slant penger, gåtur, et smil, klapp på en skulder eller en samtale. Som DTS stab har hun fortsatt med dette, i tillegg til å lede smågruppe og ha en-til-en samtaler med studenter. «Å få gå tett sammen med disse unge som legger ned livene sine for sin egen generasjon, er så utrolig motiverende. Jeg får lytte, be og dele av mine erfaringer og om det Gud har gjort i livet mitt». Responsen fra de unge har vært overveldende.
Vi må tørre å åpne opp
Wenche har en bønn for sin generasjon. «Vi må åpne opp for disse dyrebare unge. Våge å gå nær og ikke skremmes av alders gapet. Vi sitter på så mye livskompetanse som denne generasjonen er desperat etter. I tillegg beriker det eget liv og gir så mye mening». Hun trekke frem versene fra Malakias 4;6 «Han skal vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til deres fedre, så Jeg ikke skal komme og lyse jorden i bann», som betyr mye for henne.
Forventing til året som kommer
«Vi går et spennende år i møtet og jeg opplever at bønnene som er bedt for Generasjon Z besvares rett foran våre øyne. La oss ha forventninger og ikke dra i bremsen nå. La oss løpe sammen med dem og ha ryggen deres, de trenger oss og vi trenger dem», avslutter hun. Dermed er utfordring gitt!
Intervjuet av Geir Edvin Frøen. Denne artikkelen er også utgitt i Mot Målet februar 2022.