I VL har det pågått en debatt om undervisningen til oss i de frikirkelige miljøene er skadelig. Her er noen refleksjoner fra oss i Familiefokus om dette.
Den 22. januar skrev Kristine Banggren Gripsgård om skadelig undervisning om sex i frikirkeligheten. Pastor Per Eriksen har allerede kommentert svakheten rundt Gripsgårds generaliserende begrepsbruk om «frikrikeligheten» i VL 24. januar, så vi går ikke mer inn på det. Men vi vil dele noen refleksjoner rundt formidling om seksualitet som gis i våre kretser.
Vi som skriver dette har vært gift i 18 år. Vi leder Familiefokus, som er familiearbeidet til Ungdom i Oppdrag (UIO). Helt siden 1976 har Familiefokus arrangert familieleire, ekteparkurs og gitt før-ekteskapelig veiledning, der vi snakker om relasjoner, familie og seksualitet. Vi har begge vokst opp i kristne miljøer, der det ble tydelig kommunisert at sex tilhører ekteskapet. For oss ble det en god verdi som vi ville tilstrebe. Tematikken hadde opptatt Geir Edvin mer enn Nina. Men ingen av oss hadde (heldigvis) fått et forvridd bildet av sex gjennom porno. Det var nyttig for oss at vi under vårt førekteskapelige Å bli ett-kurs fikk snakke åpent om sex med et annet, eldre ektepar.
Råd som gir negative følger
Nå er dette mange år siden og nå er det vi som har kurs med yngre par som skal gifte seg. I VL 22. januar utfordrer debattjournalist og kommentator Kristine Banggren Gripsgård oss som arrangerer ekteskapskurs til å granske egen undervisning om tematikken, og om den bidrar til å skade kvinner.
Rådet mange av oss hørte i ungdomstiden om «å ikke tenke på sex før en er gift, og på bryllupsnatten er alt lov» har nok dessverre ført til at noen kristne, og især kvinner, har opplevd smerter og fått en traumatisk opplevelse. Eller at det er kvinnens ansvar at mannen ikke skal falle i fristelse, som fører til plikt-sex. Dette kan få store negative følger for henne og ekteskapet. Dette er absolutt ikke greit.
Det Gripsgård ikke nevner
Vårt utgangspunkt er at sex er en gave fra Gud, der vi som mann og kvinne opplever «å bli ett», gitt til oss i rammen av det livslange, monogame ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Forskning fra USA, som Gripsgård referer til fra boken The Great Sex Rescue av Shelia Gregorie, viser faktisk at de fleste evangeliske kristne kvinner opplever at sex livet er veldig godt, opp mot 80 %. Også andre undersøkelser fra 2020 viser at religiøse kvinner er dobbelt så fornøyde med sexlivet, enn ikke-religiøse. Det undrer oss at Gripsgård ikke nevner dette i sin kommentar.
Vi tenker at disse tallene ikke bør overraske, siden seksualiteten kan blomstre når rammen rundt er trygghet, forpliktelse og uselvisk kjærlighet gjennom et livslangt ekteskap. Det er da ekstra trist når dårlig undervisning og bøker om sex fører til skam og vonde opplevelser, som anonym kvinne forteller om i VL 30. januar. Eller de kvinner som opplever seg voldtatt av ektemannen, som Gripsgård trekker frem. Det er viktig at dette snakkes om og tas tak i, slik nettopp Gripsgård gjør. Vi er også enige med henne at det hadde vært fint å få undersøkt om tallene fra USA stemmer overens med tall fra norske ekteskap.
Ikke kvinnens ansvar
Det finnes kristne bøker om seksualitet på norsk der eksempler og illustrasjoner er mangelfulle, også fra vårt forlag Proklamedia. Ett eksempel er boken Renhet som kom ut i 2010, hvor Ungdom i Oppdrags leder i Vårt Land den 12. oktober 2022 uttalte at hans anbefaling fra den gang ikke er hans «stolteste øyeblikk». Bøker som kommer med råd der kvinner objektifiseres, eller som fører til at kvinnen føler seg «brukt» av mannen, er absolutt ikke greit. Det er ikke kvinnens ansvar å gi ham sex for at han ikke skal bli fristet til å bruke porno eller være utro. Dette er helt fullt mannens ansvar. Gud har skapt både mannen og kvinnen i sitt bilde, med ukrenkelig verdi, der sex og nakenhet er gitt som en gave til å nytes for begge i ekteskapet og til å skape liv.
Gripsgård mener tiden er overmoden for «egne tanker om sex, forkledd som bibelske sannheter». I enkelte tilfeller er dette rett. Samtidig mener vi også at det som vi i dagens samfunn får servert om sex, ikke er basert på bibelske sannheter – og dette kan også være skadelig. Vi bombarderes nemlig av ideer, der egoistisk nytelse står i sentrum, uten forpliktelse og trygge rammer. Porno er blitt stedet mange unge lærer om sex. Dette er noe TikToker Ruby Hammervold peker på i en artikkel i VG 29. januar. Gjennom samtaler vi har med par i våre sammenhenger, ser vi at porno ødelegger ekteskap, og fører til dårligere sexliv. Det skulle også blitt mer belyst og forsket på.
Enda mer undervisning om sex
Vår erfaring fra et utallige samtaler med norske kristne ektepar og kjærestepar, er at de aller, aller fleste har stor refleksjonsevne. De ønsker råd og hjelp til hvordan leve ut bibelske prinsipper i dagens kultur, men evnen til egenrefleksjon er større i dag enn for noen år siden. Dette gjør at de aller fleste ikke kjøper alt de leser i en kristen bok eller hører fra en talerstol i en kirke. Vi mener det er viktig at ektepar lærer seg å kommunisere godt sammen om sex. Tiden er derfor moden for enda mer undervisning om sex i kristne sammenhenger, hvor dette skjer like mye i form av dialog som monolog.
Vi tror også formidlingen i større grad bør enn tidligere bør komme fra norske stemmer som kommuniserer i norsk kontekst. Er formidlingen i tråd med de bibelske sannheter, er det ikke skadelig, verken for kvinnen eller mannen. Slik undervisning vil føre til at vi begge kan få glede av denne gaven Gud har gitt, og som er et bilde på noe som er så mye større.
Nina og Geir Edvin Frøen er gift, de har tre barn og bor på Stange. De leder Familiefokus, som er familiearbeidet til Ungdom i Oppdrag. Familiefokus treffer mange unge DTS studenter og par som skal gifte seg hvert år. I møtet med de og ektepar på weekender og familieleire, ser de viktigheten av å løfte frem Guds gode tanker for ekteskap og seksualitet.
Denne kronikken ble publisert i VL januar 2024.